Kunstig intelligens

Hovedtema for forelesning nummer 2, som ble holdt av Arne Krokan var kunstig intelligens. Så dette blogginnlegget skal inneholde et kort referat fra forelesningen i tillegg skal jeg skrive om en artikkel som jeg finner på nettet som omhandler samme tema.

REFERAT FRA FORELESNING 2

ROBOTER

Krokan startet med å fortelle oss om robotteknologi og at den er bedre enn noen gang og at den utvikles stadig. Han forklarte også at med tiden vil roboter kunne fullføre flere avanserte arbeidsoppgaver som før ble utført av mennesker. Han viste også til flere eksempler:

  • Roboter som leverer post til selvkjørendebusser og Amazon PrimeAir: denne unike teknologien har kommet en lang vei og Krokan forklarte videre at det hadde blitt gjennomført flere tester, hvor utfallene hadde vært positive.
  • Roboter som maskiner: denne teknologien forklarte Krokan at allerede var godt utviklet, og at med tiden vil denne type teknologi bare bli bedre og bedre og mer avansert.   
  • Robot som kokk: vi fikk se en video hvor en robot lagde og serverte maten, deretter ryddet og vasket den opp oppvasken. Krokan nevnte at det er mulig å få kjøpt denne type teknologi, men at det er dyrt, og vil koste flere milliarder. Videre fortalte han at med tiden vil denne teknologien bli billigere.

KUNSTIG INTELLIGENS

Arne snakket mye om «naturlig dumhet» som er det motsatte av kunstig intelligens. Deretter introduserte han oss for «Turning Test», en test/eksperiment, gjennomført av Alan Turning. Denne testen går ut på at C skal kommunisere med A (kunstig intelligens) og B («naturlig dumhet») og C vet ikke hva som er en datamaskin og hva som er et menneske. Klarer ikke C å finne ut hva som er hva, er testen bestått. Turning testen illustrert:

(Bilde tatt fra forelesning 2, slide 49)

Videre pratet Krokan om chatbot, som er et annet eksempel på kunstig intelligens. En chatbot skal umiddelbart svare på spørsmålene den er innstilt til å svare på. Derfor fikk vi i oppgave å prøve dette i praksis, vi kunne se at chatboten kunne svare på spørsmål den var opprettet for å svare på, men ikke spørsmål som handlet om noe helt annet.

Krokan snakket også om at kunstig intelligens kan gjenkjenne bilder. Denne teknologien er god, men den kan ta feil. Den klarer å gjenkjenne bildene i 9 av 10 tilfeller. Bilder som har samme farge og ganske lik form gjør at den ikke har en 100% garanti. Eksempelvis er det vanskelig for maskinen å se hvilke av bildene som er av en muffins og hvilke bilder som er av en hund.

(Bilde tatt fra forelesning 2, slide 64)

Krokan tok også opp at man kan bruke kunstig intelligens ved helsesjekk. Denne teknologien er under utvikling.

ARTIKKEL

Jeg har valgt artikkelen: Kunstig intelligens’ rolle og funksjon skrevet av Rune Hagbartsen. (https://computas.com/artikkel/kunstig-intelligens-rolle-og-funksjon/)

KORT OPPSUMERING AV ARTIKKELEN

Hagbartsen starter artikkelen med å definere kunstig intelligens. Han skriver «Kunstig intelligens er teorien og utviklingen av datasystemer som evner å utføre oppgaver som krever menneskelig intelligens.». Videre skriver han at det er ønskelig at maskinene klarer å lære seg forskjellen på rett og galt. Han reflekterer rundt bruken av kunstig intelligens nå og hva det kommer til å brukes til i fremtiden. Han trekker frem positive og negative egenskaper til kunstig intelligens. Han skriver at kunstig intelligens kan være en god assistent for saksbehandlere, ved å komme med forslag til løsninger og til å forhåndsutfylling av skjemaer. Hagbartsen trekker også fram at kunstig intelligens sliter med å trekke fram hovedpoenget i en lengere tekst fordi AI per i dag ikke har langtidshukommelse og evnen til god abstraksjon. Avslutningsvis reflekterer han rundt hva framtiden til kunstig intelligens har å bringe.

HVORFOR VALGTE JEG DENNE ARTIKKELEN?

Jeg kan lite om kunstig intelligens så jeg måtte finne en artikkel som var lett å lese og lett å forstå. Da jeg skulle velge en artikkel var det også viktig for meg at jeg fikk læringsutbytte av artikkelen.  Artikkelen til Rune Hagbartsen var veldig oversiktlig, derfor skumleste jeg hele artikkelen for å prøve å finne ut om denne var overkommelig og om jeg kom til å få læringsutbytte av artikkelen. Under overskriftene gjorde at jeg ble mer nysgjerrig på innholdet. Men hovedgrunnen til at jeg valgte Hagbartsen sin artikkel var at han drøftet rundt spørsmålet «hva bringer fremtiden?». Det er et interessant spørsmål fordi det ikke finnes en fasit. Og derfor jeg liker å lese andres tanker og refleksjoner rundt dette spørsmålet.  Han trekker frem at det blir spennende å følge med på utviklingen til kunstig intelligens i forbindelse med en av deres svake sider i dag, nemlig språkforståelse.

Kilder:

Forelesning 2, Arne Krokan (2021)

https://www.krokan.com/arne/ (lastet ned 11.01.2021)

https://computas.com/artikkel/kunstig-intelligens-rolle-og-funksjon/ (lastet ned 11.01.2021)

4 kommentarer

  1. Hei Karoline, du er virkelig godt i gang med bloggingen, kult! Jeg gleder meg til å følge med videre! I denne artikkelen savner jeg dine tanker om disse konkrete trendene; hva gjør deg optimistisk og/eller pessimistisk når du tenker på disse trendene?

  2. Hei Karoline!

    Spennende innlegg! Du har med gode eksempler og har god struktur på innlegget ditt med bilder og underoverskrifter 🙂 Veldig bra at du innledningsvis introduserer problemstillingen du skal ta opp i innlegget!

    I dette innlegget savner jeg at du har en konkret avslutning hvor du oppsummerer de viktigste poengene gjennom hele innlegget. På samme måte som du introduserer problemstillingen i starten av innlegget, skal du også oppsummere på slutten.

    Husk også at selv om du tar et referat, så må du også finne kilder til eksemplene du har skrevet om. Blogginnlegget ditt er åpent i en offentlig plattform, hvilket betyr at henvisning til kilder er viktig slik at du bygger opp din egen troverdighet. Hensikten med bloggen din er tross alt at andre skal lære noe fra deg og at du skal vise fram dine kunnskaper 🙂

    I likhet med foreleser Marius, råder jeg deg til å ta egne perspektiver rundt temaet (og fremtidige innlegg). Det bidrar til en fyldigere diskusjon og gjør at du får vist dine refleksjoner i en faglig kontekst. Husk også at selv om bloggoppgaven spør deg om å svare på spesifikke spørsmål, så trenger du ikke å svare på dem i «riktig» rekkefølge. Gode blogginnlegg pleier å ta egne perspektiver på temaet og samtidig svare på oppgaven. På bakgrunn av artikkelen du har valgt (som forklarer definisjonen av kunstig intelligens), er det naturlig at du starter med å introdusere den først. Dette er fordi det er lettere å introdusere spesifikke eksempler senere fordi de nå vet hva kunstig intelligens er for noe 🙂

    Mitt siste tips til deg er å bruke hyperlink for å lenke til kilder i teksten. I redigeringsmodus (før du publiserer innlegget), markerer du et ord eller en setning og limer inn kilde-URL slik at lesere kan trykke direkte på setningen for å bli ført til kilden.

    Godt jobbet Karoline! Jeg gleder meg til å lese mer 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *