Vipps sin store suksess

I dette innlegget skal jeg skrive om Vipps. Jeg skal blant annet forklare kort hva Vipps er, hvordan appen virker, hvem aktørene er og hva den gjør for å senke brukernes transaksjonskostnader. I tillegg skal jeg drøfte rundt hvorfor Vipps har hatt så stor suksess. Til slutt skal jeg fortelle hva jeg selv syns om Vipps.

Hva er Vipps?

Vipps er en digital betalingstjeneste for smarttelefoner. Vipps lar brukerne betale til mottagers telefonnummer i stedet for kontonummer. Vipps ble lansert av DNB 30. mai 2015, og var et prøveprosjekt kun for DNB-kunder. Kravene for å lage Vipps- bruker er at man må være over 15 år med norsk fødselsnummer, mobilnummer, kontonummer og betalingskort. Fra personlig erfaring kan jeg si at det å registrere seg på Vipps er veldig enkelt.

Vipps sin logo. Bilde: Vipps.no.

Hvem bruker Vipps og hva brukes det til?

Vipps startet som en B2C (Business-to-Consumer) tjeneste, men utviklet seg også til tjenesten B2B (Business-to- business). Vipps har derfor nå to verdiforslag, et verdiforslag knyttet til bedrifter og et verdiforslag til privatpersoner. Bedrifter kan; ta betalt over disk, ta betalt på nett, sende regninger og få til innlogging og identifisering av kundene. Privatpersoner kan; sende og motta penger, kontaktløs betaling, logge inn med BankID og BankID på mobil, scanne og betale regninger.

Vipps har sterk etos, altså troverdighet. Kundene stoler på Vipps fordi de samarbeider og er utviklet av DnB som er en stor og godt etablert bank i Norge.

Osterwalders modell

For å få en bedre oversikt over Vipps har jeg laget en forretningsmodell, i form av osterwalders modellen. Modellen er til for å kartlegge kundesegmenter, verdiforslaget, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviter, partnere og kostnader.

SWOT- analyse

En SWOT-analyse er en metode for å identifisere og forstå hva som kan være en bedrifts sterke og svake sider, og hva som kan være markedsmessige muligheter og trusler. SWOT er en forkortelse for strength, weakness, opportunities og threats. Så her er en SWOT- analyse av Vipps som bedrift:

Hva gjør Vipps for å senke brukernes transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader refererer til de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste. Økonomiske teorier om rasjonelle forbrukere forutsetter at vi handler på en måte som maksimerer vår egen nytte. Det kan både bety at du vil kjøpe de billigste varene, eller at du vil ha de varene som gir deg høyest status. Så hva gjør Vipps for at Vipps skal være gratis for kundene?

Åtte av ti kortbetalinger i butikk utføres med BankAxept. Et problemet Vipps hadde var at det er svært dyrt for bankene og samfunnet å bruke de internasjonale kortselskapene som underliggende betalingsinstrument. Bankene kan for eksempel dekke sine Vipps-kostnader gjennom høyere gebyrer for andre tjenester eller ved litt lavere innskuddsrente.

Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen forteller at en undersøkelse for noen år siden viste at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å bruke BankAxept var rundt 3 kroner pr. transaksjon, mens den i gjennomsnitt var rundt 13 kroner ved internasjonale kort som Visa og MasterCard. (2017)

Mellom 2015 og 2017 slapp kundene billig unna ved at mange slapp å betale for å bruke Vipps. Så selv om Vipps fremstår som gratis for privatpersoner ved bruk, ligger kostnadene der uansett.

Vipps ble i 2017 slått sammen med Bank Axept og BankID Norge, som er eid av norske banker. DNB eier nå den største andelen av Vipps på 52 prosent, SpareBank 1-alliansen eier 25 prosent, de selvstendige sparebankene 12 prosent, Eika Gruppen 10 prosent og Sparebanken Møre 1 prosent.  Dermed går de sammen om en felles betalings- og identifiseringsløsning. Og blir appene billigere i drift for bankene. Gevinsten kan aksjonærene og kundene dele.

Nå går betalingene direkte mellom brukernes kontoer, istedenfor 2017 løsningen som er basert på de internasjonale kortselskapenes betalingssystemer. Løsningen kommer etter at Vipps har fått et tresifret antall norske banker med på eiersiden. Ved å samarbeide kan bankene unngå å bruke de internasjonale kortselskapene.

– Det som har bidratt til å få det på plass er at nesten hele Bank-Norge er sammen om det. De aller fleste er inne på eier- eller distribusjonssiden. Det er en fordel for alle, sier Vipps-sjefen, Rune Garborg.

Vipps er en stor suksess

En nettverkseffekt er når et produkt eller en tjeneste har en økt verdi for en potensiell kunde avhengig av antallet andre kunder som også eier eller bruker produktet eller tjenesten. Tjenesten/produktet for en økende verdi for kundene, de kundene som ikke allerede har produktet vil nå skaffe seg det.

Nettverkseffekten var viktig for Vipps, de fikk en økende verdi for potensielle kunder når en stor andel av landet tok i bruk Vipps, og de vokste fort. Da appen ble lansert fikk Vipps 1 million nedlastninger på kun 5 måneder.  Og ca 2,5 millioner brukere etter to år. Tallene snakker for seg selv og kan bekrefte at Vipps er en smart betalingsløsning.  Vipps har nå 3 millioner nedlastninger og det blir vippset 500 000 transaksjoner om dagen.

Vipps sitt appikon.

Vipps er genialt

I dette avsnittet skal jeg fortelle hvorfor jeg syns Vipps er genialt og enkelt. Fra personlig erfaring kan jeg si at det å registrere seg på Vipps er veldig enkelt, jeg brukte vell max 5 minutter på å registrere meg. Jeg syns Vipps er en genial og enkel app.

En av grunnene til at appen er genial og enkel er at jeg har allerede lagret nummeret til alle vennene mine og det gjør det enkelt å gjøre opp for seg og overføre penger til de av ulike grunner. Jeg kan overføre penger uten å skrive ett eneste konto nummer eller slå pin kode (Vipps støtter Touch ID på iPhone).

En annen grunn til at Vipps er genialt er at appen er enkelt og oversiktlig og har et elegant design. Det er lett å finne fram til den funksjonen du vil ta i bruk. Pappa og bestefar som ikke er teknisk anlagte klarer helt fint å ta i bruk appen.

(Dette bilde er en screenshot av hvordan min Vipps app ser ut med en gang jeg går inn i appen.)

Enda en grunn til at Vipps er genialt og enkelt er at man kan ta i bruk som betalingsmåte når man handler på nettet. Man velger Vipps som betalingsløsning, så blir man ført over til appen og trykker bekreft så har man betalt for ordren sin.

Konklusjonen er at Vipps er en genial og enkel betalingstjeneste som har kommet for å bli.

Kilder:

https://www.vipps.no/ (lastet ned 20/01.2021)

https://snl.no/SWOT-analyse (lastet ned 20/01.2021)

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/fem-fun-facts-om-vipps-du-ikke-visste-fra-for/ (lastet ned 20/01.2021)

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/gjensidige-blir-vipps-bank/  (lastet ned 21/01.2021)

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/handelsbanken-og-sbanken-blir-vipps-partnere/ (lastet ned 20/01.2021)

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/samarbeidet-med-alipay-gir-vippserne-nye-muligheter/ (lastet ned 20/01.2021)

https://estudie.no/nettverkseffekter/  (lastet ned 21/01.2021)

https://e24.no/naeringsliv/i/4qrBqR/vipps-varsler-kraftige-kostnadskutt?fbclid=IwAR1wJU_QhDM83YiMJGPV_q8NK_IRUd58Y0rUtGCTy2IHTllb4wkK6UJMluc (lastet ned 21/01.2021)

https://e24.no/boers-og-finans/i/1n624q/norske-banker-gaar-sammen-om-betalingsloesninger (lastet ned 21/01.2021)

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/wlQL4/et-vipps-koster-samfunnet-13-kroner?fbclid=IwAR3hDknzn0fWDIwf1VbX1wWgoM_6330fHpjpcXIyC78S7broylt8rloqzPQ (lastet ned 21/01.2021)

https://www.nrk.no/norge/finanstilsynet-refset-vipps-for-manglende-kontroller-1.14642666   (lastet ned 21/01.2021)

https://www.dinside.no/okonomi/fem-ting-du-kanskje-ikke-visste-om-vipps/70772121  (lastet ned 21/01.2021)

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/du-vil-ikke-tro-hvor-mange-som-har-lastet-ned-vipps/ (lastet ned 21/01.2021)

1 kommentar

  1. Hei Karoline!

    Flott innlegg 🙂 Som nevnt i min forrige kommentar, så forklarer du og skriver godt! Jeg synes SWOT-analysen av Vipps var bra å ha med og du fikk analysert mange av de vesentlige punktene ved bedriften. Bra!

    I dette innlegget savner jeg en introduksjon som forklarer hva du skal skrive om. Dette gjelder forøvrig også forrige innlegg, som jeg ikke la merke til før nå. I begge innlegg starter du relativt brått på.

    En annen ting jeg savner i dette innlegget er en kort forklaring på hva transaksjonskostnader er for noe. Husk at du må ta til rette for at ikke alle dine lesere vet hva alle begreper betyr og innebærer.

    Du har hyperlinket mange kilder og det er flott! Jeg ser imidlertid at du har glemt mange av kildene i den komplette kildelisten (hvor er Aftenposten, e24, estudie osv.?). Du må liste opp alle kilder i den komplette kildelisten – inkludert de du har hyperlinket.

    Godt skrevet Karoline! Jeg ser frem til å lese mer fra deg 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *