Blokkjeder

I dette blogginnlegget skal jeg forklare hva blokkjeder er og hva det kan bli brukt til i Norge. Selv om det kan være vanskelig å forstå hva blokkjeder er og hvordan det fungerer skal jeg prøve å forklare det slik at du også forstår.

Hva er blokkjeder?

En blokkjede  er digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. En blokkjede lagrer data i blokker som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi. Definisjonen til SNL av kryptografi er «vitenskapen om prinsipper og teknikker for å skjule informasjon slik at bare de(n) som er autorisert har mulighet til å avsløre innholdet». Den mest velkjente bruken av blokkjeder er Bitcoin og andre kryptovaluta.

Alle partene i kjeden har tilgang til informasjonen, resultatet av dette er at man slipper å sende informasjonen til og fra alle de involverte partene. Når nye elementer blir lagt til i kjeden vil også alle parter bli informert om dette. Det er nesten umulig å ødelegge og endre informasjonen som blokkene inneholder, dette gjør at blokkene er til å stole på.

Skjermdump av Simply Explained sin Youtube video

Hver blokk inneholder informasjon, og hver blokk har også sin unike kode, denne koden kalles hash. Det første elementet i en blokkjede er informasjon, det andre elementet i blokken er deres unike kode, altså deres hash. Man kan sammenlikne en hash med et fingeravtrykk, det finnes kun en unik. Den unike koden identifiserer kun en blokk og all den informasjonen den sitter på. Det aler siste elementet i en blokkjede er at den inneholder også en tidlgere blokk sin unike kode, altså hash, fingeravtrykket. Denne kjeden av operasjoner er med på å skape det som kalles en blokkjede.  

I denne videoen forklarer Simply Explained hva blokkjeder er.

Hva kan blokkjeder brukes til i Norge?

Deloitte har skrevet en artikkel om hva blokkjeder kan brukes til i Norge. Deloitte fastslår i rapporten deres at blokkjeder kan føre med seg en årlig gevinst på hele 15 milliarder kroner omtrent ti år frem i tid. Så hva kan blokkjedene egentlig brukes til?

Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon:

Når en pasient blir behandlet på et sykehus, vil det oppstå en rekke informasjon om denne pasienten: røntgenbilder og prøvesvar, resepter og kurver, sykemeldinger og diagnoser osv. Denne informasjonen blir liggende i alle sykehusets systemer, og kan bli lett funnet fram igjen. Viktig at pasienten får vite hva som står der. Ved bruk av blokkjedeteknologien kan denne informasjonen ligge flere steder uten fare for avvik og at informasjonen blir misbrukt. Informasjonen blir lagret i en blokkjede, hvor hver pasient får sin egen blokk, med sin hash, hvor deres informasjon om dem blir lagret, deres fingeravtrykk. Neste gang vi skal til legen eller et sykehus kan man ta frem denne blokken til pasienten for å se deres historikk. Gjennomsiktighet i dokumentasjon vil jo også legge mer press på helsevesenet til å gjøre kloke og grundige vurderinger.

Spore betalinger og øremerkede bistandspenger:

Det går mye tid og ressurser til å dokumentere at offentlige penger brukes etter hensikten, eksempel: at bistandspengene virkelig går til skoler, sykehus og gamlehjem, at kreftforskning faktisk går til kreftforskning eller at en alenemor med innvilget bostøtte bruker bostøtten til bolig og ikke til noe annet. Hvis vi antar at alle offentlige penger blir vekslet inn til «NOK coin» – en sporbar digital valuta. Da kunne vi i prinsippet ha fulgt den spesifikke bevilgningen (blokken med sin hash, fingeravtrykk), i alle fall frem til det tidspunktet pengene forlot offentlig sektor og ble vekslet til vanlige, norske kroner.

Bilde tatt fra Shutterstock

Sikre konsistens i offentlige data:

Eiendom og alt av eierskap rundt det blir registrert i en offentlig grunnbok Kartverket, denne er til for juridiske transaksjoner og tinglysning. I hver eneste kommune i landet finnes også mange andre eiendomsregistre. Disse registrene brukes i reguleringsplaner og for planleggingsformål. De brukes for å holde orden på radon, rasfare og brannfare. Men er informasjonen i de ulike registrene er i samsvar? Ikke nødvendigvis. Det kan blokkjedeteknologien løse.

Det er litt vanskelig å forstå hvordan denne type teknologi faktisk fungerer, men det er spennende å tenke på at man kan lagre så mye informasjon i en blokk, og så mye type forskjellig informasjon, alt fra penger til folk sin sykehus journal. Det blir kult å følge med på utviklingen av blokkjeder og se hva slags problemer de kan komme med løsninger på.

Kilder:

https://snl.no/blokkjede (lastet ned 29.01.2021)

https://snl.no/kryptografi (lastet ned 29.01.2021)

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html (lastet ned 29.01.2021)

1 kommentar

  1. Hei Karoline!

    Fint innlegg 🙂 Du forklarer blockchain på en lettfattelig måte og har med gode og relevante eksempler. Fint at du også har referert til kilder gjennom teksten. Skulle dog ønske at du refererte til flere varierte kilder, da alle eksemplene dine kommer fra samme artikkel. Du har forklart blockchain ganske rett fram, og dette temaet er som du sier, veldig vanskelig å forklare. Jeg skulle imidlertid ønske at du tok for deg hvordan det byråkratiske systemet med papirarbeid o.l. fungerer til å begynne med og sammenligne med hvordan blockchain kan forenkle denne prosessen. Her er det nemlig flere eksempler du kan dra inn. Noe pirk omhandler også relativt muntlig språk på innledning og avslutning.

    Ellers har du skrevet et flott innlegg og jeg ønsker deg masse lykke til videre med bloggingen 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *