Hvordan lærer jeg best?

Jorun Buli-Holmberg er førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO), og forfatter av blant annet Refleksjoner om opplæring – i et læringsstilperspektiv (2007), og forteller at læring er en kompleks og sammensatt prosess.

– Alle lærer på forskjellige måter og har forskjellige preferanser for å angripe en læringsoppgave på. For å kunne tilrettelegge for optimale læreprosesser er det nødvendig å ha kunnskaper om og ferdigheter i ulike innfallsvinkler til læring og ulike faktorer som påvirker læring, forteller Buli-Holmberg.

Noen lærer best ved å sitte i forelesninger å høre etter, andre skrive notater, noen lærer mest ved å løse oppgaver og andre ved å prate med medstudenter. Og i dette blogginnlegget skal jeg reflektere rundt hvordan jeg lærer best.

Ulike studieteknikker for ulike studenter

Studieteknikk er ulike teknikker og arbeidsformer som en kan benytte seg av for å få en effektiv læring. Hensikten ved å benytte studieteknikk, er å optimalisere læring. Ordet studieteknikk er satt sammen av et verb og et substantiv og begge handler om aktivitet. Å studere er å finne ut, søke, lese, sorter, sammenstille, skrive, tegne, drøfte og reflektere. Teknikk kan være arbeidsmetode, fremgangsmåte, prosedyre, retningslinje eller steg. Og alle har ulike måter for å effektivisere egen læring, og jeg selv har flere metoder jeg gjør for å lære best. Blant annet hører jeg på forelesninger, skriver notater, svarer på oppgaver og snakker med medstudenter.

I følge studenttorget.no er den mest effektive studieteknikken distribuert læring. Begrepet «distribuert læring» innebærer (logisk nok) at man distribuerer læringen over tid. Forskning viser nemlig at vi mennesker lærer bedre gjennom flere korte økter over lengre tid, fremfor intensiv pugging over kortere perioder, slik som mange av oss vil kjenne igjen fra skippertaksmetoden. Selv har jeg brukt skippertak metoden flere ganger, og det fungerer til en viss grad, men jeg har fått bedre resultater ved distribuert læring. Distribuert læring handler altså mer om når man bør studere, at man fordeler de effektive studie timene, fremfor hvordan man bør studere. Nøkkelen ligger med andre ord i å studere til rett tid.

Marianne Hagelia kommer med utsagnet «ikke stol på hukommelsen», og at det kan være fristende å tro at du ikke trenger å notere, men forskning viser at du bare husker ti prosent av en forelesning dagen etter. En uke etter husker du nesten ingenting (Ref: Ebbinghaus-kurven/The forgettig curve).

(Skjermdump: Growthengineering)

Dette har jeg selv opplevd: jeg har sittet i en forelesning og tenkt «dette husker jeg» og bare noen timer etterpå har jeg allerede glemt hva jeg skulle huske: derfor noterer jeg underveis i forelesningen. Hagelia sier også «Når du har lært noe nytt, må du repetere det for å huske.». Og derfor finpusser jeg på notatet etter forelesningen så de er forståelige og brukbart til senere når jeg skal repetere pensumet. Så for meg fungerer repetisjon velig godt. Gjerne flere former for repetisjon også, repetisjon gjennom: snakke høyt for meg selv eller med andre, skrive nye notater eller å løse oppgaver.

Når jeg løser oppgaver lærer jeg også mye. Ved å løse oppgaver frisker jeg opp hukommelsen ved å sjekke hva jeg husker og hva jeg har glemt. For å svare fullstendig på alle oppgaver må jeg derfor sjekke opp det jeg ikke husker og gjennomgår mer pensum. Etter jeg har svart fullstendig på alle oppgaver liker jeg å gjennomgå de med medstudenter eller snakke med meg selv høyt. Dette er en annen metode jeg bruker for å effektivisere læringen på. Det å snakke høyt om et tema hjelper meg å huske bedre, enten om jeg snakker med meg selv eller andre medstudenter. på denne måten pirrer jeg hukommelsen, slik at kunnskapen sitter bedre til senere.  

For noen år siden ble jeg introdusert til Olav Schewe som har laget en liten oppskrift på hvordan du kan lese mer effektivt. Oslo-metoden har han kalt den:

  • O versikt. Det er lurt å skaffe seg oversikt over teksten før du begynner å lese. Se over overskriftene og les kanskje oppsummeringen. Du lærer bedre hvis du har en viss idé om hva som kommer og allerede kjenner sammenhengen. Men ikke bruk mer enn fem minutter på dette.
  • S pør! Tanken her er at du bør ha et formål med å lese artikkelen før du begynner. Hvorfor er artikkelen på pensum? Hva er det du skal lære?
  • L es! Da er det bare å sette i gang og lese. Fokuser på forståelse.
  • O ppsummer! Denne delen er viktig. Mange studenter puster lettet ut og hopper raskt videre til nye gjøremål så snart de er ferdige med en tekst. Det er ikke lurt. Forskning viser at oppsummering av det du har lest — rett og slett å høre deg selv – er svært viktig for å huske.

Denne metoden har gjort at lesing av pensum har blitt lettere i den forstad at jeg har lært mer per effektive studietime.

Kunnskap oppløses over tid og vi glemmer. Derfor er det lurt å finne studieteknikker som gjør at du effektiviserer din egen læring. Og kort oppsummert lærer jeg best ved å blant annet hører jeg på forelesninger, skriver notater, svarer på oppgaver og snakker med medstudenter. Og gjerne blande alle metodene for å lære mest mulig og huske det til senere.  

Kilder:

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/hvordan-larer-du-best/ (lastet ned 14.04.2021)

https://no.wikipedia.org/wiki/Studieteknikk (lastet ned 14.04.2021)

https://www.usn.no/aktuelt/nyhetsarkiv/slik-larer-du-pensum-best (lastet ned 14.04.2021)

https://studenttorget.no/index.php?artikkelid=9935 (lastet ned 14.04.2021)

What is the Ebbinghaus’ Forgetting Curve (and How Do You Combat it)? (growthengineering.co.uk) (lastet ned 14.04.2021)

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/xbOX/11-smarte-studieteknikker-som-gir-deg-bedre-karakterer (lastet ned 14.04.2021)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *